Hvorfor sier noen at silikon er «100% trygt» eller «helt giftfritt»?
Fordi det er effektiv markedsføring – men det er ikke en faglig holdbar måte å omtale materialer på.
Det finnes i praksis nesten ingenting man kan love er 100% trygt i alle situasjoner, fordi trygghet alltid påvirkes av:
- råvarekvalitet og renhet
- produksjonsprosess og herding
- pigmenter/tilsetninger
- testregime og grenseverdier (migrasjon)
- riktig bruk (temperatur, tid, fett i mat, slitasje)
Når du ser ord som “100% trygg” eller “100% giftfri”, er det et tydelig tegn på at teksten er skrevet for å selge, ikke for å informere.
Kan man si at silikon er «helt fritt for kjemikalier»?
Nei – det er direkte feil.
Silikon er et kjemisk framstilt polymermateriale. “Kjemikaliefri” er et meningsløst begrep i denne sammenhengen, fordi silikon består av kjemi.
Det man kan si (hvis det er sant og dokumentert) er for eksempel:
- “Fri for BPA” (eller andre navngitte stoffer)
- “Oppfyller kravene for matkontakt og er testet for migrasjon innenfor grenseverdier”
Men å kalle et industriprodusert polymermateriale “helt fritt for kjemikalier” er ikke presist – det er en trygghetsfrase uten innhold.
«Ingen skadelige kjemikalier» – hvorfor er det misvisende?
Fordi det ikke er målbart uten mer informasjon. Spør alltid:
- Hvilke stoffer mener dere?
- Hvilke tester er gjort?
- Ved hvilke temperaturer/tider?
- Hvilke grenseverdier er det målt mot?
Hvis man faktisk vil si noe korrekt, bør det formuleres slik:
- “Testet for migrasjon innenfor gjeldende grenseverdier”
- “Oppfyller relevante krav for matkontaktmaterialer”
- “Fri for [konkret stoffliste]” (og gjerne: basert på test/sertifisering)
Ord som “skadelig” er dessuten kontekstavhengig: dose, eksponering og bruk betyr mye. Derfor blir absolutte påstander ofte mer misvisende enn opplysende.
Er silikon «som glass» eller «mykt glass»?
Det er en populær forenkling – men den blir ofte brukt på en måte som får silikon til å høres “naturlig” og “kjemifritt” ut. Det er misvisende.
Ja, silikon kan ha råstoff som stammer fra silika (SiO₂) fra sand/kvarts.
Men det ferdige materialet er ikke glass. Det er en syntetisk polymer som blir laget gjennom flere kjemiske prosesser og deretter herdet/kryssbundet til en gummiaktig struktur.
En mer korrekt forklaring er:
Silikon er et polymermateriale med silisium–oksygen som hovedstruktur, og får derfor andre egenskaper enn mange plasttyper (for eksempel varme- og aldringsstabilitet).
Hva er en mer ærlig måte å omtale silikon på?
Her er formuleringer som fortsatt er sterke, men som faktisk betyr noe:
- “Silikon er et stabilt materialvalg når kvalitet og dokumentasjon er på plass.”
- “Beregnet for matkontakt og testet for migrasjon innenfor grenseverdier.”
- “Fri for BPA (og eventuelt andre konkret navngitte stoffer), og testet i relevante scenarier.”
- “Tåler varme og daglig bruk godt, men bør brukes innenfor anbefalte temperaturgrenser og byttes ved slitasje.”
Hvorfor kan silikon variere i kvalitet?
Fordi “silikon” ikke er én standardisert ting. Kvalitet kan variere med:
- råvarer/renhet
- herdeprosess (kan påvirke lukt/stabilitet)
- pigmenter/fargestoffer
- fyllstoffer
- produksjonskontroll og batch-kvalitet
Derfor er sporbarhet og dokumentasjon langt viktigere enn store ord som “100%”.
Hva bør man se etter som forbruker?
- At produktet er ment for matkontakt, ikke “generell silikon”.
- At aktøren kan vise til dokumentasjon (ikke bare buzzwords).
- At silikon ikke har sterk kjemisk lukt som varer ved, blir klissete eller endrer seg unormalt.
- Bytt ut ved kutt, sprekker eller tydelig slitasje.
“100% trygg”, “100% giftfri” og “kjemikaliefri” er ikke seriøse materialpåstander. Det som betyr noe er dokumentasjon, testmetode og riktig bruk – ikke absolutte slagord.
