Ulovlig kjemikalie i barnemat – et varsko til alle foreldre

Sjokkfunn i barnematemballasje: En ny analyse gjennomført av miljøinstituttet NILU avdekket at flere typer emballasje for barnemat inneholder det hormonforstyrrende stoffet bisfenol A (BPA) – til tross for at BPA har vært forbudt i barnematemballasje siden 2018 (forbrukerradet.no). Faktisk ble fem ulike barnematprodukter testet, og alle fem inneholdt BPA. Dette er alarmerende nyheter for oss foreldre, da BPA er kjent for å kunne påvirke barns utvikling og helse negativt. I denne bloggposten oppsummerer vi hovedfunnene fra Forbrukerrådets artikkel om saken, ser på reaksjonen og kravene deres til Mattilsynet – og diskuterer hva vi som foreldre kan gjøre i en verden der plast i matemballasje er overalt.

BPA funnet i barnemat – hvordan kunne det skje?

Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket kaller funnene oppsiktsvekkende: Det er ulovlig å bruke bisfenoler i barnematemballasje nettopp fordi stoffet er spesielt skadelig for barn. Likevel finner vi det i produkter som selges i norske butikker. BPA er et hormonforstyrrende kjemikalie som kan skade nerve- og hormonsystemet, påvirke reproduksjonsevne og til og med øke risikoen for overvekt og diabetes. Når mat ligger i kontakt med emballasje som inneholder BPA, kan små mengder lekke over i maten og ende opp i barnas kropper. Over tid kan slik vedvarende eksponering få uheldige konsekvenser, spesielt for sårbare grupper som spedbarn og småbarn.

At BPA ble funnet i alle de fem testede barnematproduktene – alt fra smoothieposer i plast til middagsglass – viser at problemet potensielt er utbredt. Et eksempel som ble trukket frem, var at et barn på 10 kg som spiser en hel porsjon av den testede barnematen, kan få i seg 2–4 ganger mer BPA enn det European Food Safety Authority (EFSA) vurderer som trygt per dag. Skremmende nok fant forskerne BPA også i glassemballasje med barnemat. Det tyder på at kilden kan være noe annet enn selve emballasjen av glass – for eksempel lokket eller forseglingsmaterialet – og illustrerer hvor vanskelig det kan være å unngå disse stoffene fullstendig.

Forbrukerrådet krever strakstiltak fra myndighetene

Forbrukerrådet reagerer sterkt på funnene. Blyverket etterlyser umiddelbar handling fra både produsenter og myndigheter. Det er tross alt ingen gode grunner til at babyer og små barn skal utsettes for ulovlige og skadelige stoffer i maten de spiser. Produsentene må “dra i nødbremsen” og øyeblikkelig stoppe bruken av slike farlige materialer, mens Mattilsynet må øke tilsynet og håndheve regelverket strengere. Med andre ord: Produkter rettet mot de aller minste må kontrolleres oftere, og regelbrudd må få konsekvenser.

Denne saken har også aktualisert en større debatt om bisfenoler generelt. BPA er nemlig del av en hel gruppe lignende kjemikalier, og når BPA forbys, hender det at produsenter bytter til andre beslektede stoffer som BPS eller BPF. Eksperter advarer om at disse “BPA-frie” erstatningene kan ha tilsvarende hormonforstyrrende effekter. Derfor tar både forskere og Forbrukerrådet til orde for et gruppeforbud mot alle typer bisfenoler i matemballasje. Målet er å unngå såkalt “regrettable substitution” – at man løser ett problem bare for å erstatte det med et annet like ille.

Funnet av BPA i barnemat reiser en rød flagg for barnas helse. En studie fra Folkehelseinstituttet viste i 2023 at 99,6 % av norske barn mellom 7 og 14 år hadde BPA-nivåer over trygg grense. De nye avsløringene indikerer at også spedbarn kan få i seg betydelige mengder BPA gjennom helt vanlig mat. Dette er urovekkende statistikk som bekrefter at vi har et omfattende problem. Forbrukerrådet krever derfor strakstiltak: Det må ryddes opp slik at ikke én eneste barnemiddagskrukke eller fruktpurépose i butikken inneholder skadelige stoffer. Foreldre skal kunne stole på at barnemat er trygt – punktum.

BPA ble funnet i alle de fem testede barnematproduktene, ifølge Forbrukerrådets nye analyse. Farlige kjemikalier kan lekke fra emballasjen og over i maten småbarn spiser daglig. Forbudet mot BPA i barnematemballasje kom i 2018 nettopp for å beskytte de aller yngste, men funnene viser at regelverket ikke alltid etterleves.

Plast overalt – er det mulig å unngå skadelige stoffer?

Midt oppi denne skandalen er det lett å føle seg maktesløs. Plast i matemballasjen er nesten umulig å unngå i dagens samfunn – bare se deg rundt i matbutikken. Fra yoghurtbegre og pastaposer til flasker med olje og brusbokser med plastlining: det meste av maten vår er pakket inn i en eller annen form for plast. Forbrukerrådet selv påpeker at det er nesten umulig å unngå BPA helt. Plast er billig, praktisk og forlenger holdbarheten på mat, så det har blitt allestedsnærværende i moderne matproduksjon.

Som forelder kan man føle at kampen mot plast og kjemikalier er tapt før den har begynt – hvordan skal vi kunne skjerme barna våre når selv barnematen inneholder det ulovlige stoffet BPA? Svaret er at fullstendig unngåelse av plast nok er urealistisk, men det betyr ikke at vi ikke kan gjøre noe. Vi kan ikke fjerne all plast fra omgivelsene over natten, men vi kan redusere unødvendig eksponering der det virkelig monner. Tenk på det sånn: Hver liten plastbit vi kan eliminere fra barnets hverdag, spesielt der plasten er i direkte kontakt med maten eller munnen, er et lite skritt i riktig retning.

Her kan du gjøre en forskjell: tryggere valg for barna

Heldigvis finnes det områder der vi foreldre faktisk kan ta kontroll og velge bort plast. Spesielt gjelder det produkter som barna putter i munnen eller som brukes til å servere dem mat og drikke. Her er noen praktiske grep du kan ta for en mer plastfri hverdag for barnet ditt:

• Bytt ut plastflasker og -kopper med tryggere alternativer: Tåteflasker av glass eller rustfritt stål er gode alternativer til plastflasker. De inneholder ingen skadelige kjemikalier som kan lekke ut, og moderne glass- og stålflasker er like funksjonelle som plastvarianten. Visste du at EU allerede forbød BPA i babyflasker tilbake i 2011? Det er ikke uten grunn. Når det er mulig, velg beholdere av glass, porselen eller rustfritt stål – spesielt for varm mat eller drikke. Disse materialene er stabile og avgir ikke uønskede stoffer til maten.

• Unngå oppvarming av mat i plast: Mange av oss har varmet opp grøt eller middagsporsjoner i plastbeholdere eller -skåler. Dette frarådes på det sterkeste. Ikke bruk plastbeholdere (spesielt de av polykarbonat) i mikrobølgeovnen. Varmen gjør at plasten kan brytes ned og lekke kjemikalier raskere. Bruk heller glass- eller keramikkboller når du skal varme barnematen, og rør om før servering for jevn temperatur.

• Velg leker, biteringer, kjøkkenutstyr etc uten plast: Små barn utforsker verden med munnen. Lekene, biteringen, tannbørsten, barnets første kopp – alt dette ender opp i munnen flere ganger om dagen. Da gir det mening å velge produkter laget av sikre materialer. Det finnes biteringer både i tre og LFGB-sertifisert silikon (som ikke inneholder bisfenoler). Skjeer, kopper og tallerkener til de minste kan man få i rustfritt stål, tre eller LFGB-sertifisert silikon i stedet for plast. Poenget er å eliminere plast der du kan, når produktet faktisk skal inn i barnets munn. På den måten unngår du også “BPA-frie” plastprodukter som kanskje inneholder andre beslektede stoffer vi vet for lite om - selv om produktene markedsføres som "BPA-frie" så inneholder de sannsynligvis andre bisfenoler, som forskning viser at kan ha minst like ille effekt som bisfenol-A.

Det er inspirerende å se at det kommer aktører på banen som tar dette på alvor. For eksempel finnes det nå butikker som spesialiserer seg på giftfrie barneprodukter. Den norske nettbutikken pippei.no tilbyr et utvalg av mat- og drikkeprodukter for barn helt uten plast. Hos Pippei er filosofien at alt som skal i kontakt med babyens munn og skal være fullstendig plastfritt. Her finner du tåteflasker i glass eller rustfritt stål (med medisinske silikondeler der det trengs), silikonkopper, tallerkener og bestikk uten skadelige stoffer – ja, til og med lekene deres er valgt ut med tanke på trygghet. “Uten giftstoffer, med masse kjærlighet. Trygt for små hender og store appetitter,” som Pippei selv sier det. Poenget er ikke å reklamere for én butikk, men å vise at tryggere alternativer finnes der ute hvis du ser etter dem.

Avslutning: Små grep i dag – stor forskjell i morgen

Vi lever i en verden der plasten er vanskelig å unngå, men historien om BPA i barnemat viser at vi må være bevisste og ta de grepene vi kan. Myndighetene og Mattilsynet har et ansvar for å håndheve forbudet mot BPA og beskytte våre minste gjennom lover og tilsyn. Samtidig har vi foreldre mulighet til å gjøre en forskjell i hverdagen. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

La oss begynne der det monner mest: Fjern plast fra de produktene som barnet ditt spiser og drikker av. Rydd ut gamle plastkopper som lukter merkelig, investér i en god glassflaske eller stålkopp, og vær skeptisk til produkter som markedsføres som “trygge” bare fordi de er BPA-frie – ofte kan de inneholde andre kjemikalier vi ikke vil ha i barna våre. Ved å ta slike valg sender vi også et signal til produsentene om at vi krever trygghet for barna våre.

Til syvende og sist handler det om våre barns helse og fremtid. Små grep, som å bytte ut en tåteflaske, kan utgjøre en stor forskjell over tid. Så neste gang du står med et produkt til barnet ditt i hånden, tenk gjennom: Finnes det et sikrere alternativ uten plast? Sjansen er stor for at svaret er ja – og at det ikke trenger å koste mye mer eller være mindre praktisk.

Oppfordring til handling: Ta en kikk i skuffer og skap hjemme. Er det noe du kan bytte ut med et plastfritt alternativ i dag? Det kan være barnets favorittkopp, matboks eller drikkeflaske. Gjør en liten innsats nå – barnets kropp vil takke deg senere. Og dersom du trenger et sted å starte, besøk gjerne pippei.no for å se eksempler på trygge, plastfrie produkter for de minste. Sammen kan vi skape en tryggere hverdag for barna våre, fri for unødvendige kjemikalier. Det handler om å ta vare på det mest dyrebare vi har – nå og for fremtiden.