FAQ

Ofte stilte spørsmål, myter og fakta om silikon

Denne siden er under utarbeidelse og vil endres/oppdateres
Siste endring: 7. sept 2025

Hva gjør jeg når jeg skal ta i bruk produktene første gang?

Alle produkter til mat og drikke må vaskes grundig og steriliseres (påkrevd for nyfødte), før de tas i bruk. Rett og slett fordi alle produktene har vært gjennom et produksjonsmiljø og transport, og en må være sikker på at produktene er rene før en tar de i bruk. Sunn fornuft.
Sterilisering kan gjøres ved å plassere alle deler i kokende vann i 5 minutter eller ved å bruke en dampsterilisator.

Hva består silikon av?

Silikon er et kunstig fremstilt materiale som verken er plast eller gummi, men en elastomer – altså et gummi-lignende stoff – laget av silisiumforbindelser.
Grunnkomponenten er silisium (Si) – et naturlig grunnstoff som finnes i store mengder i jordskorpen, spesielt i sand og stein.
Silisiumet bindes sammen med oksygenatomer (O) og organiske grupper (ofte metyl, -CH₃), slik at du får en kjede kalt polydimetylsiloksan (PDMS).
Når disse kjedene kryssbindes, danner de et elastisk nettverk som gir silikon sine unike egenskaper: fleksibilitet, varmebestandighet, kjemisk stabilitet og lang levetid.
Enkelt forklart: silikon = sand (silisium) + oksygen + organiske grupper, bundet sammen til en stabil gummilignende struktur.
🔹 Viktige forskjeller fra plast og gummi
Ikke plast: Silikon er ikke basert på petroleums-polymerer (som PE, PP, PET osv.) og avgir derfor ikke mikroplast.
Ikke naturgummi: Silikon er helt syntetisk og inneholder ikke lateksproteiner (trygt for lateksallergikere).
Unikt materiale: Tåler både kulde og høye temperaturer, sprekker ikke lett, og holder formen over tid.

❌ Myte: Silikon avgir mikroplast

✅ Fakta: Påstanden er et oksymoron. Nei, silikon avgir ikke mikroplast, fordi det ikke er plast.
🔹 Forklaring
Plast er laget av lange karbonkjeder (polyetylen, polypropylen, PET osv.) som kan brytes ned til små biter ved slitasje, varme eller UV-lys. Disse bitene kalles mikroplast.
Silikon derimot er bygget opp av silisium–oksygenkjeder (Si–O–Si) med organiske sidegrupper. Strukturen er mer som gummi enn plast.
Når silikon slites, kan det i teorien løsne små silikonpartikler, men dette er ikke mikroplast. Det er kjemisk sett helt andre partikler, og de regnes ikke som plastforurensning.
Viktig forskjell:
Matkontakt-silikon (platinum-herdet, testet etter LFGB/FDA) er svært stabilt og trygt. Det inneholder ikke skadelige tilsetninger, og eventuelle mikropartikler vil oppføre seg som inert materiale.
Industriell silikonharpiks (brukes i maling, tetningsmidler, belegg osv.) kan derimot inneholde små siloksaner (D4, D5, D6 osv.) som er klassifisert som skadelige og bioakkumulerende. Det er altså stor forskjell på silikon beregnet for kjøkken og medisinsk bruk, og silikon brukt i industri.
Opptak i kroppen:
Det finnes foreløpig ikke omfattende forskning som ser spesifikt på mikropartikler fra silikonprodukter laget for matkontakt. Men nært beslektede materialer – som mesoporøse silikapartikler (MSN, mye brukt i legemiddelindustrien som bærere for medisiner og kosttilskudd) og silisiumdioksid (E551, brukt som tilsetningsstoff i mat) – er godt undersøkt. Disse studiene viser at partiklene i all hovedsak passerer gjennom fordøyelsessystemet uten å tas opp i blod eller organer, og dermed oppfører seg inert.
Til forskjell fra mikroplast, som forskning har vist kan hope seg opp i blod, organer og til og med morkake, er det altså ingen indikasjon på at silikonpartikler bioakkumulerer i kroppen.
🔹 Viktig å vite
Høykvalitets silikon (platinum-herdet og testet etter LFGB/FDA) er svært stabilt og migrerer ikke skadelige stoffer over i mat eller drikke.
Den største risikoen med billig silikon er ikke «mikroplast», men eventuelle uherdede kjemiske rester (flyktige siloksaner) hvis produksjonen er dårlig kontrollert. Dette fanges opp gjennom sertifisering og migrasjonstester.

Hva er egentlig forskjellen mellom silikon og plast?

🔹 Materialforskjell
Plast er laget av karbonbaserte polymerer (olje/petrokjemi).
Silikon er laget av silisium (fra sand/stein), oksygen og organiske grupper. Det er teknisk sett en elastomer (gummi-lignende), ikke plast.
🔹 Praktisk bruk: Forskjeller du merker
Varmebestandighet:
Plast kan smelte eller deformeres, avhengig av type, ved relativt lav temperatur (60–120 °C).
Silikon tåler både høy varme (ofte 200–250 °C, noen typer opp til 300 °C) og dypfrysing (ned mot –40 °C).
Fleksibilitet:
Plast er ofte stivt eller sprøtt når det blir kaldt.
Silikon holder seg fleksibelt uansett temperatur.
Levetid:
Plast sprekker, gulner eller blir sprø over tid.
Silikon er UV- og aldringsbestandig og holder seg stabilt i årevis.
Kjemikalieresistens:
Plast slipper over tid nesten garantert tilsetningsstoffer som ftalater, fargestoffer, stabilisatorer og bisfenoler (f.eks. BP-A, BP-S, BP-F) over i mat/drikke.
Silikon inneholder ikke slike myknere, og høykvalitets silikon (LFGB/FDA-testet) er trygt i matkontakt.
Mikroplast:
Plast avgir mikroplast når det slites.
Silikon kan gi små silikonpartikler ved kraftig slitasje, men dette er ikke mikroplast og oppfører seg annerledes i miljø og kropp.
🔹 Når velger man hva?
Helse: Silikon er det desidert tryggeste valget til mat og drikke, fordi det ikke avgir ftalater, bisfenoler eller mikroplast. Plast avgir derimot både mikroplast og påvist hormonforstyrrende tilsetningsstoffer over tid.
Bruksområde: Plast kan være greit til engangsbruk eller kort levetid, men er uegnet der produktet skal brukes til varm, sur eller fet mat/drikke over tid.
Holdbarhet: Silikon er mer robust og varer lengre.

Hva er medisinsk silikon?

Medisinsk silikon er en spesielt ren og testet silikonform for sikkerhet og biokompatibilitet. Ofte brukt i alt fra tåteflasker til implantater. I barneprodukter brukes denne silikonen fordi den er hypoallergen, inert og fri for kjemikalier som kan lekke.

Hvorfor er plastprodukter billigere enn silikonprodukter?

Kort forklart: Plastprodukter er billigere fordi de kan lages raskt, med billige råvarer, og ofte uten omfattende tester. Silikon er dyrere å produsere – men til gjengjeld tryggere, mer holdbart og laget for å vare i mange år.

🔹 Billigere råvare
Plast lages av olje og naturgass, råstoffer som er ekstremt billige i stor skala.
Silikon lages av silisium (fra sand/kvarts), men produksjonen krever energiintensive prosesser og dyrere katalysatorer (ofte platina).
🔹 Enklere produksjon
Plast kan masseproduseres på sekunder i enkle former (sprøytestøping, ekstrudering).
Silikon må herdes og formes i mer komplekse produksjonsprosesser, noe som gir lengre syklustid og høyere kostnad per enhet.
🔹 Mindre kontroll og testing
Plastprodukter til mat og drikke har ofte færre krav til dokumentasjon og testing (avhenger av marked og produsent).
Silikon til matkontakt krever normalt omfattende tester (LFGB/FDA) for å sikre at det ikke avgir skadelige stoffer – dette koster mer.
🔹 Kort levetid og “bruk-og-kast”
Plastprodukter er designet for å være billige og masseproduserte, men de tåler ofte verken varme, kulde eller langvarig bruk.
Dette gjør at de må byttes ut oftere, men gir likevel en lav pris på kort sikt.

Påstander og kildeliste

Førstegangs sterilisering av flaskedeler/nipler ved koking i 5 minutter (evt. dampsterilisator).

  • CDC – How to Clean, Sanitize, and Store Infant Feeding Items: https://www.cdc.gov/hygiene/about/clean-sanitize-store-infant-feeding-items.html
  • CDC – Emergencies toolkit (koke 5 min): https://www.cdc.gov/infant-feeding-emergencies-toolkit/php/how-to-clean-infant-feeding-items-during-emergencies.html

Silikon er en elastomer basert på silisium–oksygen-ryggrad (PDMS), ikke en «plast» med karbon-karbon-ryggrad.

  • ScienceDirect (PDMS – Si–O-ryggrad): https://www.sciencedirect.com/topics/engineering/polydimethylsiloxane
  • Wikipedia (fagoppsummering PDMS, struktur og syntese): https://en.wikipedia.org/wiki/Polydimethylsiloxane
  • ScienceDirect (Silicone – oversikt): https://www.sciencedirect.com/topics/medicine-and-dentistry/silicone

«Silikon avgir ikke mikroplast» fordi mikroplast per definisjon er plastpartikler (polymerer som er plast) ≤5 mm; silikon er ikke plast.

  • UNEP – What are microplastics (definisjon/rammer): https://www.unep.org/news-and-stories/story/everything-you-should-know-about-microplastics
  • NOAA – Microplastics (definisjon ≤5 mm): https://marinedebris.noaa.gov/what-marine-debris/microplastics
  • EU/REACH Q&A – mikroplast-restriksjon (syntetiske polymer-mikropartikler): https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/qanda_23_4602

Ved slitasje kan det løsne små silikonpartikler, men disse er ikke «mikroplast» (de er ikke plast; kjemisk annen klasse enn polyolefiner/PET).

  • UNEP – mikroplast = plastpartikler: https://www.unep.org/resources/report/microplastics
  • EEA – nedbrytning av plast → mikroplast: https://www.eea.europa.eu/en/analysis/publications/microplastics-from-textiles-towards-a-circular-economy-for-textiles-in-europe
Plastprodukter kan avgi tilsetningsstoffer som ftalater og bisfenoler over tid (migrasjon fra FCM).
  • EFSA – Food contact materials (migrasjon skjer, risiko vurderes): https://www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/food-contact-materialsEFSA – Bisfenol A (BPA) i kontaktmaterialer, migrasjon og TDI-vurdering 2023: https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/6857
  • EFSA – Phthalates i FCM (arbeid/protokoll): https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/7231
Mikroplast er dokumentert funnet i menneskeblod og morkake (bioakkumulerings-/fordelingsfunn for plast, i kontrast til påstanden om silikonpartikler).
  • Leslie et al., 2022 – mikroplast i blod: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160412022001258
  • Ragusa et al., 2021 – mikroplast i morkake: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160412020322297
  • PubMed oppføring (Plasticenta): https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33395930/
Mesoporøse silikapartikler (MSN) er mye brukt i legemiddelindustrien som legemiddelbærere (oral/targeted drug delivery) og er bredt undersøkt.
  • Trzeciak et al., 2021 (review, open access): https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8309060/
  • Nature Reviews (biomed. eng.)/Signal Transduction and Targeted Therapy review 2023: https://www.nature.com/articles/s41392-023-01654-7
  • EFSA – E551 (silisiumdioksid) som mattilsetning (relatert trygghetsvurdering av amorf SiO₂): https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/8880
  • E551 (silisiumdioksid) er en godkjent mattilsetning i EU; nyere EFSA-vurdering uten sikkerhetsbekymring ved gjeldende bruk.
  • EFSA – Plain language summary 2024 (E551): https://www.efsa.europa.eu/en/plain-language-summary/re-evaluation-silicon-dioxide-e-551-food-additive-foods-infants-below-16
  • EFSA Journal 2018 (full vurdering): https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.2903/j.efsa.2018.5088

Høykvalitets silikon til matkontakt testes typisk etter LFGB (DE/BfR) og/eller FDA-regler; BfR XV setter krav (bl.a. VOC-grense og migrasjon).
  • BfR Recommendation XV – Silicones (PDF): https://www.bfr.bund.de/cm/349/XV-Silicones.pdf
  • BfR retningslinje for sikkerhetsvurdering og prøving av silikon (volatiles/migrasjon): https://www.bfr.bund.de/cm/349/guideline-for-the-safety-assessment-of-substances-for-the-manufacture-of-food-contact-materials-and-articles.pdf
  • EFSA FIP-nettverk, BfR-presentasjon (0,5 % VOC-krav og test 4 t @ 200 °C): https://www.efsa.europa.eu/sites/default/files/2023-01/24%20%E2%80%93%20DE%2C%20BfR%20activities%20on%20silicone%2C%20S.%20Merkel.pdf
  • FDA 21 CFR 177.2600 (gummiartikler til gjentatt bruk, inkl. silikon): https://www.ecfr.gov/current/title-21/chapter-I/subchapter-B/part-177/subpart-C/section-177.2600
Den største risikoen med «billig» silikon er ikke «mikroplast», men uherdede/volatiale siloksaner (D4/D5/D6 m.fl.); flere av disse er SVHC (PBT/vPvB).
  • ECHA – D6 (SVHC; PBT/vPvB): https://echa.europa.eu/substance-information/-/substanceinfo/100.256.323
  • Global Silicones Council – oppsummering av ECHA-vedtak (D4/D5/D6): https://globalsilicones.org/regulation/eu/substances-of-very-high-concern/
Silikon tåler typisk kulde ned mot ~–50 °C og varme ~200–250 °C (avhengig av type); noen kvaliteter spesifisert til 230–250 °C.
  • WACKER ELASTOSIL® RT 702 (–50 °C til +250 °C): https://www.wacker.com/h/en-us/c/elastosil-rt-702/p/000011404
  • WACKER ELASTOSIL® E60 N (–50 °C til +230 °C): https://www.wacker.com/h/en-us/c/elastosil-e60-n-black/p/000005150
  • Dow Corning/Dow – «useful temperature range –45 °C til 200 °C» (datasheet): https://robertmckeown.com/wp-content/uploads/10898A01encapsulantsfamilyds.pdf
Silikon er egnet for sterilisering (koking/damp) og beholder elastisitet over stort temperaturområde.
  • CDC – sterilisering (koking 5 min/damp): https://www.cdc.gov/hygiene/about/clean-sanitize-store-infant-feeding-items.html
  • https://www.wacker.com/h/medias/6709-EN.pdf
Silikon er latex-fritt i betydningen at det ikke inneholder naturlige latex-proteiner som utløser NRL-allergi (men «latex-free» merking er regulert).
  • StatPearls (NRL-allergi skyldes naturlige latex-proteiner): https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK545164/
  • FDA – veiledning om «latex-free»/«does not contain latex» (merking): https://www.fda.gov/media/85473/download
Silikon kontra plast – praktiske forskjeller: plast kan deformeres ved relativt lave temperaturer; silikon beholder fleksibilitet og kjemisk stabilitet.
  • https://www.wacker.com/h/medias/6709-EN.pdf
  • EFSA – FCM (migrasjon fra plast): https://www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/food-contact-materials
Migrasjon fra silikonbakeformer: studier viser hovedsakelig siloksaner; nivåer avtar ved «utbaking»/gjentatt bruk; funn varierer mellom produkter.
  • Helling et al., 2009 – overall migration, siloksaner identifisert: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19680914/
  • Zhu et al., 2024/2025 – migrasjon/avgassing av cykliske siloksaner fra bakeformer: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40876430/
  • BEUC/FPF oppsummering (varierende funn; SVHC-siloksaner): https://foodpackagingforum.org/news/chemical-migration-from-silicone-baking-materials

Vedlikehold

Kommer ...