Hvorfor anbefaler vi silikon fremfor plast når valget står mellom de to?

Hvorfor anbefaler vi silikon fremfor plast når valget står mellom de to?

Vår grunntanke: minst mulig plast der det betyr mest

I Pippei prøver vi å være konsekvente: Null plast i matkontakt – og så langt det er praktisk mulig også i produkter som havner i barnas munn (f.eks. biteleker). Det er ikke fordi “all plast er farlig”, men fordi plast er en veldig stor materialfamilie med stor variasjon i kvalitet, tilsetningsstoffer og hvordan den eldes i praksis.

Når valget i en produktkategori ofte står mellom “myk plast” og silikon, ender vi derfor ofte på silikon – fordi det per i dag fremstår som et mer forutsigbart og mer robust alternativ for hverdagsbruk.

Hvorfor silikon ofte blir “det beste av to valg” (silikon vs plast)

1) Temperaturstabilitet (varme og kulde) – og mer forutsigbar bruk over tid

Silikon tåler normalt større temperatursvingninger enn mange vanlige plastprodukter, og holder seg ofte mer stabilt ved gjentatt bruk i oppvaskmaskin, ved varm mat og ved rask veksling mellom kaldt og varmt (innenfor produsentens anbefalinger). Dette er relevant fordi temperatur og kontakttid kan påvirke hvor mye stoffer som migrerer fra et materiale til maten. Vi mener derfor silikon ofte er et mer forutsigbart valg enn plast i produkter som regelmessig utsettes for varme, hyppig vask eller “røff” hverdagsbruk – samtidig som også silikon krever god kvalitet og dokumentasjon.

2) Fleksibilitet som varer

I produkter der mykhet er en funksjon (kopper, lokk, former, poser, sugerør, biteprodukter), gir silikon en kombinasjon av tøyelighet og formstabilitet som ofte holder seg bedre over tid enn tilsvarende plastløsninger.

3) “Kvalitet og dokumentasjon” er enklere å styre mot

Silikon kan også variere mye i kvalitet, men vi opplever det som mer realistisk å stille tydelige krav til dokumentasjon og produksjonskontroll for silikonprodukter i vår type sortiment – og dermed velge bort “billige snarveier”.

Hva med mikroplast og partikler?

Det er viktig å være presis her.

• All slitasje kan gi små partikler, uansett materiale – også silikon.

• Det finnes forskning som viser at silikon-gummi kan avgi mikro- og små partikler i enkelte scenarioer, f.eks. ved damp-sterilisering av smokker/flasketuter. Det betyr at man ikke kan si at silikon “aldri” avgir partikler.
  

• Samtidig peker vurderinger på at opptak i kroppen generelt er mer relevant for de aller minste partiklene (og at større partikler i stor grad passerer gjennom). EFSA har bl.a. omtalt at partikler under rundt 150 µm kan ha potensial for passasje over tarmbarrieren, men med forventet begrenset opptak.

• Verdt å bemerke: Noen studier omtaler mikropartikler fra silikonprodukter under paraplyen “mikroplast”, fordi de bruker brede definisjoner basert på “syntetiske polymerpartikler”. Vi foretrekker derfor å bruke ordet “mikropartikler” når vi snakker om silikon, for å være kjemisk presise.

Vår butikk-trygge konklusjon: Vi kan ikke love “ingen partikler”, men vi velger silikon fordi det ofte gir mer stabil bruk og bedre holdbarhet i de produktkategoriene som ellers typisk løses med plast – og fordi det per i dag fremstår som et bedre valg enn plast når man ønsker å minimere plast i mat og munn.

Migrasjon og “stoffer”: derfor betyr kvalitet ekstra mye

Silikon handler ikke bare om partikler – det kan også handle om migrasjon av siloksaner/oligomerer, særlig i lavere kvalitet eller utilstrekkelig etterherding. Norske myndigheter har undersøkt siloksaner i silikonprodukter til matkontakt og konkludert med at de målte nivåene i undersøkelsen ikke ga migrasjon i helseskadelige mengder, men funnene viser også at kvalitet varierer og at det er noe man bør ha kontroll på.
Forskning peker også på at post-cure/etterherding kan påvirke migrasjon, og at lavere kvalitet kan gi høyere migrasjon.

Dette er en viktig grunn til at vi er nøye med leverandør og dokumentasjon.

Vi skulle gjerne brukt mer stål, glass og tre – men alle materialer har trade-offs

Vi velger alltid “beste materialvalg for bruken”, ikke ett materiale til alt:

• Rustfritt stål: Veldig robust og hygienisk. Ulempen er at det er dyrere å produsere i kompliserte former/deler, og kan ikke brukes i alt (f.eks. der fleksibilitet eller tetting kreves).
• Glass: Svært hygienisk og nøytralt. Ulempen er knusningsfare – spesielt relevant rundt små barn og i miljøer der ting faller i gulvet.
• Tre: Tåler fall godt og kan være et fint naturmateriale. Ulempen er at tre er mer “aktivt” materiale hygienemessig (kan ta til seg fukt/lukt) og krever mer riktig vedlikehold.

Derfor blir silikon ofte et praktisk kompromiss i produkter som må være myke, tette, gripevennlige og tåle temperaturvariasjon – uten at vi må bruke plast.

Slik bruker du silikon best (for levetid og forutsigbarhet)

• Unngå unødvendig hard skrubbing og skuresvamper på myke overflater

• Unngå skarpe redskaper som kan lage kutt/riper

• Følg produsentens råd for varme/sterilisering - mer er ikke alltid bedre. Høy varme og fukt (både damp og koking) kan over tid bidra til aldring/slitasje på myke materialer. En studie på silikonsmokker for tåteflaske viste at dampsterilisering kan gi små polymerpartikler i skyllevannet. Derfor anbefaler vi å følge produsentens instruksjoner, ikke sterilisere oftere enn nødvendig, og alltid skylle delene godt etter damp-/kokesterilisering - og bytte steriliservannet etter hver bruk.

• Bytt ut produkter som blir sprukne, klebrige, ru eller tydelig slitte